2012

Jeg har gitt opp nyttårsforsetter for lenge sia. Derimot har jeg et par mål som jeg vil nå iløpet av det nye året. Det kan vel kalles små nyttårsforsett som jeg vet jeg kan komme meg frem til.
♥ Skaffe lærlingplass
♥ Trene en gang i uka (ja, jeg veit, klisjè)
♥ Få flytta (gjerne sammen med kjæresten)
♥ Få tjent egne penger
Nåja, er bare tre stykker, men jeg vet iallfall jeg kan! Jeg regner med at vi kommer oss gjennom 2012 til tross for dommedagsprofetier.

Nyttårsfeiringa var fyllt med mennesker, alkohol og morsomheter. Var iallfall veldig fint å kysse inn det nye året med den fineste kjæresten. Han sover for øyeblikket, mens jeg som er en litt mer rastløs sjel roter rundt på nettet for å bli trøtt. Kan samtidig nevne at jeg fikk Rift (og 3 måneders subscribsion) i en litt forsinka julegave av han. Fin gave, ettersom jeg får bygget pc innen januar (eller kanskje februar). Fikk endelig bestilt visa også!

Ønsker alle til lykke med et nytt år, med muligens nye muligheter :3

Oppdatering

Nå er jeg hjemme på Nesodden. Savner kjæresten min altfor mye, men jeg har det fint her. Er koselig å sitte i stua og snakke om alt mellom himmel og jord med mamma og pappa for en gangs skyld. Er litt rart hvordan alt er blitt så mye bedre etter at jeg ikke bor hjemme lenger. Tror det har mye med at man savner hverandre, har mye å fortelle og ikke lever med hverandre 24/7.

Iløpet av årene vi har bodd her har vi skapt våre egne små juletradisjoner. Treet skal pyntes imorgen, pakkene skal legges under treet, så er det bare å vente til det blir juleaften og da får vi julesokker. Synes det er så koselig å forsatt få det selvom jeg er "voksen".

Livet blir liksom ikke noe verre av å komme hjem til en stor pose med m&m's, italiensk godteri og parfyme fra pappa og mamma. Akkurat nå kan jeg ikke klage :3

Det er så fint med ferie, og igår før jeg dro fra kjæresten henta vi en pakke på Nesbru fra en venn jeg har i Usa, California. En tskjorte til kjæresten, to tskjorter til meg og m&m's! Tskjortene har han laget selv og selger de, så setter pris på at vi fikk noen gratis. Esken var full av tegninger og den står fint oppå kommoden min å ser på meg.

//
Egentlig liker jeg ikke være så personlig offentlig. Å fortelle om dagene og livet mitt. Men fikk skrivekløe og da bare flyr ordene litt overalt. Noen ganger tror jeg at jeg fremstiller meg litt mer tankefull og følsom, på en måte, enn jeg egentlig er irl. Men når jeg er hjemme bruker jeg mye av tiden på å sitte på rommet og drive med småting. Det har jeg liksom ikke tid til når jeg er med kjæresten. Selvom mesteparten av dagen idag har gått til å surre rundt på WoW og høre på metal-lista mi. Nå har jeg planer om å browse litt stumbleupon og skrive en novelle.

For vi er aldri det / Tekst

Det føltes ut som at alt kom til å ende. Jeg kunne kjenne alt jeg hadde bygget opp falt rundt meg. Som små ubetydelig biter i noe større. Dette var bare en del.

Noen mennesker er ikke laget for å leve. De er ikke laget for å oppleve denne verdenen. De hører ikke til her. Alt blir bare feil. Det er ingen riktige følelser eller sted for dem. Vi er aldri hjemme.

En dag så jeg deg. Du hadde fanget meg med øynene dine. Jeg latet som jeg ikke la merke til det. Jeg satt der som alle andre, som en dum dukke uten noe som helst annet å gjøre her enn å dø. Tomme løfter om tomme ting, tomme hendelser om tomme ting. Alt var så jævla tomt, var det ikke? Jeg mener, vi skal jo dø uansett?

Men der sto du.

"Hei"
Det var første gangen du pratet til meg.

Jeg så bare dumt tilbake, før jeg fikk presset fram et "hallo". Men ikke like stødig som ditt. "Er du alene?", spurte du stille. Jeg så meg rundt, selv om jeg allerede visste jeg var alene. Det visste du også. "Ja", svarte jeg.  Du satte deg ned ved siden av meg. Vi var stille i noen minutter. Jeg så ut i lufta og ventet på det neste steget ditt. Det var noe du ville, men jeg klarte ikke ta tak i hva. Du var den eneste jeg ikke klarte å lese. Det var kanskje derfor jeg la ekstra merke til deg. Du var ikke like tomme som alle andre.

"Du er ikke som de andre, er du vel?"
"Hva tror du?", sa jeg stille
Vi møtte blikket til hverandre i noen sekunder. Men vi begge la merke til hvordan vi hadde truffet et spesielt punkt i hver av oss. Vi kunne se det i øynene på hverandre. Hvordan de plutselig glimtet en ekstra gang. Jeg så plutselig mer klart.
"Jeg tror ikke det", sa du.
Så reiste du deg og gikk.

Det var første gangen jeg ikke følte meg alene.

Blizzard

Jeg har solgt sjelen til djevelen igjen. Neida. Joda. Eller kanskje?

World of Warcraft står på 30%, og 249 kroner er brukt på 60 dager's gamecard. Nei, jeg orka ikke mer pause fra spillet. Jeg savner det. Det er nok det eneste produktive, om det i det hele tatt kan kalles det, som vi har gjort idag. Vi våknet sent, spiste daim til frokost og browset internett til jeg tvang oss ut. Nå ligger vi her igjen og venter på god middag. Og selvsagt at spillet skal bli ferdig. Kjæresten koser seg med skyrim.

Akkurat nå har jeg det veldig fint. Det er det jeg ville fortelle gjennom et gjennomsnittlig innlegg uten mye mening.

Skriving

Ingenting har hjulpet meg så mye som skrivingen min. Jeg har flere hundre noveller og tekster liggende på forskjellige steder. Det finnes ingenting som å være så lavt nede som mulig og sette seg ned og la ordene flyte ut. Iallfall etter min mening. Jeg klarer å formulere følelser til ord eller mennesker i en tekst. Jeg klarer å rydde i rotet mitt som blir så ofte dyttet vekk av frykt. Det er ganske vanskelig noen ganger. Å ikke ha det bra. Vi bygger på et samfunn hvor mye er om å være lykkelig. Hva om man ikke er lykkelig? Det er hardt å oppdage at man ikke er lykkelig. Hva gjør man da? Alle reagerer forskjellig på å ha det vondt. Fysisk eller psykisk. Noen er stille, andre får hjelp med en gang.

Jeg er stille om det. Nesten iallfall. Jeg har aldri skrevet eller snakket åpent om det. Jeg klarer ikke, fordi jeg vet det forsatt finnes inni meg. Det er blitt en del av meg. Iløpet av de fire siste årene har jeg blitt sterkere, men samtidig er jeg forsatt så uendelig svak. Men jeg har forsatt en gnist i meg som sier at jeg er sterk. Hvis ikke ville jeg ikke vært her jeg er. For jeg er heldig. Jeg har en kjæreste og en familie som betyr mye for meg. Jeg er en følsom person. Veldig. Men jeg har vanskeligheter for å vise det til andre. Det har noe med trygghet å gjøre. Det er vanskelig å sette ord på denne frykten for å bli dyttet vekk av de jeg er glad i. Jeg vet ikke hvorfor.

Å forstå at man ikke er helt normal. At det er noe galt med meg. Jeg begynte å skrive når jeg var rundt 13. Rare små historier. Så fant jeg noe i meg selv som jeg klarte å formulere til sider med tekst. Når vonde ting skjedde ble de skrevet ned. Jeg gjorde dem om til fiktive hendelser og mennesker. Jeg gjorde følelser om til mennesker. Sort på hvitt er min psykolog. Mitt eget hodet er det eneste som kan hjelpe meg. Selv om det føles ut som at verden er for tung for meg noen ganger.

Fortiden gjør jeg så mye jeg kan for å holde den unna. Men jeg vet, av erfaring, at til slutt treffer den meg. Til slutt kommer alt igjen, og jeg starter på nytt igjen. Det er det som er så skummelt. For jo lenger jeg holder den unna, hvor vondere er det hver gang.

Kvelden

Atm sitter jeg i senga med kjærestepusen og lurer på hvilken sminke jeg skal ha på ikveld. Skal feire 18 års dagen til bestevennen min! Jeg drikker nesten aldri, så det er blitt en god stund siden sist. Synes egentlig ikke at det er spesielt morro å få hangover (noe jeg alltid får, uansett om det er et glass vin eller sterkere ting), og føle seg pretty much jævlig dagen etter.

Har ikke blogget eller kommet med noe "smart" på en stund, grunnet av at jeg har jobbet utrolig mye med skole, og ellers sovet/spilt minecraft. Har funnet en fin døgnrytme, som fungerer mye bedre enn den som gjennomsnittsmenneske har. Legger meg mellom 18/20, og våkner mellom 4/6 på morgenen. Får mye bedre tid til å sminke meg, roe meg ned og alt annet man aldri får tid til om morgenen. Dessuten er jeg helt våken når jeg kommer på skolen, og det er mye lettere å prestere godt da. Har blitt litt overfladisk i det siste (ut av kjedsomhet) og bruker mye av tida mi til å se på sminkevideoer og for en gangs skyld teste ut den haugen av øyenskygge jeg har samlet iløpet av årene.

Men jeg kommer snart tilbake litt sterkere, med innlegg som betyr litt mer enn dette og jeg vurderer kanskje fokusere litt på sminke etc. også. Litt variasjon er jo fint å ha. Dessuten er det noe jeg faktisk kan veldig godt, selvom det kanskje virker som at jeg er totalt imot alt som heter materialisme og overfladiske ting.

Et ganske gammelt bilde jeg fant tehe :3

Over til noe annet litt raskt, kan jeg jo fortelle at jeg jobbet forrige lørdag. En engangs jobb med kjæresten, men vi tjente veldig bra og gjorde noe fint for andre mennesker som kanskje ikke alltid har det like bra. Ganske fint utbytte å hjelpe noen andre, og kanskje gjøre dagen deres litt bedre!
Nå skal jeg få gjort noen småting som må gjøres før man skal ut, blogges snart :3

Hvis du lurer på hva jeg har gjort i natt

MINECRAFT.
Jeg bygger på huset mitt, og når jeg er ferdig skal jeg starte på resten av byen :3 Ser ganske rotete ut på de små bildene med dårlig kvalitet, for trøtt til å forandre format. Bokhyllene ser helt forferdelige ut...Har ikke spilt minecraft på en liten stund (siden 1.0 releasen), så jeg ble plutselig veldig opptatt med dette. Så opptatt at siste gang jeg så på klokka var den 6...tror jeg er nødt til å få noen timer søvn før jeg forsetter.

Når jeg er ferdig skal jeg legge det ut på planetminecraft.com og youtube. Så følg med om du er minecraft fan ^-^